Norges store nasjonale dugnad blir i år heldigital. – Jeg er kjempespent, vi har ingenting å sammenligne med, sier aksjonsleder Vibecke Østby.
Heldigital aksjon
Årets TV-aksjon går til WWF Verdens naturfond som skal bekjempe plast i havet. Vanligvis mobiliserer TV-aksjonen 100.000 frivillige som går med bøsser fra dør til dør. TV-aksjonen samler inn over 200 millioner kroner til organisasjonen som har aksjonen.
– Jeg skal innrømme at hjertet sank litt da vi i august måtte bestemme oss for å gjøre aksjonen heldigital. Engasjementet for selve saken er stort, så det går fint. Utfordringen er å løfte fra engasjement til giverglede. TV-aksjonen har vært synlig på ulike digitale flater i mange år, men i år må også bøssa bli digital, sier Østby.
Flere organisasjoner har måttet omstille sine bøsseinnsamlinger i år og gått over på digitale flater.
– Vi har hatt god dialog med bransjekolleger i Kirkens Nødhjelp som måtte gjøre sin fasteaksjon digital. I tillegg har vi fått gode tips av Røde Kors. Normalt sett er målet å få 100.000 bøssebærere. Hva det tilsvarer i digitalt engasjement vet vi ikke. Det blir derfor veldig spennende å se resultatene, sier Østby.
Positive overraskelser
Pandemien har ikke bare ført med seg negative konsekvenser. Østeby forteller at TV-aksjonens komiteer i kommunene er positive til å bidra.
– Komitemedlemmene finner gode løsninger på den digitale TV-aksjonen. De ringer eksempelvis tidligere bøssebærere og engasjerer dem. Kommunen stiller også sine flater til disposisjon og ordførere oppfordrer innbyggerne til å bli med. Det er veldig fint å møte hjertelaget for dugnaden der ute, sier Østby.
At TV-aksjonen allerede i 2019 testet ut bruk av digitale bøsser var også en viktig faktor for å gjøre aksjonen digital. På den måten kan aksjonen opprettholdes med det personlige engasjementet og uttrykket som hver enkelt bøssebærer ønsker. Den personlige bøssen kan deles på alle sosiale plattformer.
Digitale kanaler har også åpnet opp for at flere kan få informasjon.
– Fordelen med at vi alle ble tvunget til å kommunisere digitalt er at nå er terskelen lav for å bli med på ett møte. Vi har eksempelvis hatt Zoom-møter med fylkesledere, lærere, komiteer og mediene. Sånn sett har vi nådd bredere ut i år, og vi har også kunnet inkludere flere, forteller Østby.
– Flere av våre partnere har stilt opp og gitt sine flater. WWF også ett godt nettverk som bidrar, og jeg er imponert av ansatte hos både WWF og TV-aksjonen som har stått på døgnet rundt. I tillegg sier næringslivet at de vil bidra på lik linje som før. Sammen er dette gode krefter som driver aksjonen fram, sier Østby.
Budskap eksponert for befolkningen fire ganger
TV-aksjonen er på alle store flater, både tradisjonelle og digitale.
– Hvert år har vi som mål at hele Norges befolkning skal bli eksponert for budskapet minst fire ganger. For noen virker nok kanskje TV-aksjonen litt gammeldags, men vi er på alle digitale flater. I tillegg går vi god drahjelp av årets partnere. Eksempelvis selger KID Interiør en dyne av resirkulert havplast. 100 kroner fra hver solgte dyne går til WWF. Dette gir god eksponering i butikk. Nye partnere gir nye flater og vi kommer til å være godt synlige, sier Østby.
Betalingskanaler
Det skal være enkelt for publikum å gi til TV-aksjonen.
– Den digitale bøssa får vi gjennom Spleis. Ellers kan folk gi på Vipps, telefon eller rett på konto. Vi har også børstet støv av giroen som kan lastes ned for de som foretrekker det. Vi tenker alltid korteste vei til målet, avslutter Østby.
Fakta:
- TV-aksjonen NRK er verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkningen.
- 7000 frivillige over hele landet organiserer TV-aksjonen gjennom 450 kommune- og bydelskomiteer.
- 100 000 bøssebærere banker på 2,3 millioner dører én søndag i oktober.
- TV-aksjonen har vært arrangert hvert år siden 1974, og har gitt livsviktig hjelp til millioner av mennesker. Totalt har TV-aksjonen samlet inn ni milliarder kroner.
- I 2020 er det WWF verdens naturfond som har TV-aksjonen. Inntektene skal gå til å bekjempe plast i havet i fire ulike asiatiske land
- Den digitale bøssa leveres av folkefinansieringsplattformen Spleis