Velkommen til handlingens tiår

Av Gunn Inger Røkke Ruud, leder for næringslivnettverket.

Betegnelsen Handlingens tiår ble lansert av FNs generalsekretær António Guterres under FNs generalforsamling i januar. En ambisiøs og global kampanje er sparket i gang for å oppnå dem. Kampanjen vil kreve tiltak på tre ulike plan; globale tiltak for å nå bærekraftsmålene, lokale tiltak for å sikre nødvendige endringer og grasrot-tiltak for å skape en sterk bevegelse som presser gjennom de nødvendige tiltakene. Budskapet er at vi må gjøre mer og diskutere mindre!

For å nå bærekraftsmålene må vi samarbeide, mobilisere, involvere og skalere. Nettopp derfor er det så viktig med samarbeid mellom sivilsamfunn og næringslivet. Dette er en forutsetning for å lykkes innen 2030.

«You can’t manage what you don’t measure»

Handel, import og eksport utgjør hele 70 prosent av vår BNP. Derfor påvirkes det norske samfunnet av verden utenfor våre egne grenser. Internasjonaliseringen har vært banebrytende for bedrifters vekst, og har samtidig ført til en forventning om at bedrifter tar medansvar for å løse globale utfordringer. Bedriftene på sin side er opptatt av et godt omdømme. Derfor er dette en svært viktig motivasjonsfaktor bak det å ta samfunnsansvar.

99,5 % av alle norske bedrifter har under 100 ansatte. Dessverre ble krav til rapportering om samfunnsansvar fjernet fra regnskapsloven i 2018 for små selskaper. Dette svekker norske bedrifters fokus på, og bevissthet rundt, disse temaene. Mindre bedrifter har til dels en litt mer gammeldags holdning til dette ansvaret, og mener i større grad at det å ta samfunnsansvar vil gå på bekostning av profitten til bedriften. 

Regnskapsloven pålegger fremdeles alle store bedrifter å dokumentere sitt samfunnsansvar. Samarbeidet mellom sivilsamfunnet og næringslivet har derfor vært preget av privat sektors krav om å synliggjøre at de tar samfunnsansvar. Mange fokuserer ofte på risikoreduserende tiltak for virksomheten. Begrepet bærekraftsvask (SDG-wash) har dukket opp som et resultat av dette. Det rapporteres på initiativer hvor det skrytes av et resultat av en bærekraftstrategi, mens det i realiteten er heldige biprodukter av kostnadsparende tiltak.

Veldedige aktiviteter måles ut fra antall timer eller hvor mye penger bedriften har bidratt med. I stedet burde man i større grad vurdere denne type samarbeid ut fra effektmålinger og i hvilken grad samfunnsansvaret har påvirket bærekraftsmålene.

Likevel har CSR i større grad blitt et utdatert begrep, og flere bedrifter ønsker å bruke samfunnsansvar som et strategisk verktøy for innovasjon og for å skape nye verdier. Mange mener at samfunnsansvar kommer til å bli fremtidens viktigste drivkraft for vekst og konkurransefortrinn i verdensøkonomien. Ved hjelp av sin innovasjonskraft og gjennom miljøeffektive tiltak kan næringslivet ta en rolle som pådrivere for en bærekraftig utvikling. Vi som jobber i organisasjoner må gjøre oss relevante i dette arbeidet, og synliggjøre vårt viktige bidrag i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene.

Norske myndigheter peker på behovet for kapital og kunnskap for å løse felles utfordringer og oppfordrer norske bedrifter til å delta i slike strategiske partnerskap med organisasjonene. Samarbeid bidrar til engasjement, nye måter å jobbe på og kan bidra til økt kompetanse. Utfordringen er at stadig flere større aktører etablerer seg i markeder og utvikler egne CSR tiltak. Dette arbeidet har tradisjonelt sett vært ivaretatt av bistandsbransjen.

Organisasjoners kompetanse, og engasjement, burde være et unikt konkurransefortrinn. Vår oppgave blir å vise at vi fremdeles er relevante. Ved å dra nytte av partnernes respektive kunnskap, ekspertise og posisjon utvikles nyskapende løsninger på noen av verdens viktigste utfordringer.

Håpet fra de unge

Kanskje ligger bransjens håp hos de unge. Gretas kjente og følelsesladede tale til FNs klimakonferanse i New York i 2019 hvor hun skjelte ut verdens ledere er et eksempel på dette. Når lederne ikke er ambisiøse nok, er ikke dagens unge redd for å si fra. Raskere endringer, digitalisering, AI og menneskeskapte utfordringer preger samfunnet. Generasjon Y er på vei ut i arbeidslivet og de kalles også generasjon WHY – de stiller gjerne spørsmål ved etablerte sannheter og strategier. De utfordrer bedriftene på verdispørsmål, formål og målsetninger. Dagens unge har mer enn tidligere et tydelig ønsker om å bidra i verden.

På mange måter er vår bransje derfor mer relevant enn noen gang. Kravet til en framtidig arbeidsgiver er tydelig, og næringslivet går lengre i med sin «employer branding» for å tiltrekke seg de gode hodene. God lønn er ikke lenger nok. Å ta samfunnsansvar har blitt en viktig forutsetning for forretningsdriften. Klarer vi å fange interessen til denne generasjonen kan det gi oss spennende muligheter i samarbeidet mellom privat sektor og organisasjoner.

Endrede betingelser

Samarbeid på tvers av sektorene utfordrer også betingelsene våre. Tidligere har mange organisasjoner vurdert samarbeid med næringslivet som irrelevant og vanskelig å håndtere. Dette blir vi utfordret på nå.

I januar valgte Norad å slå sammen avdeling for sivilt samfunn og seksjon for næringsutvikling og vil se på de ulike tilskuddsordningene i sammenheng. Blant annet kommer det en ny utlysning på strategiske partnerskap om næringsutvikling våren 2020, der de oppfordrer til samarbeid mellom aktører fra privat næringsliv og sivilsamfunnet. Behovet for nye jobber i Afrika gjør at jobbskaping blir en tydeligere satsing fremover. Kompetansen fra næringslivet framheves, men her er lokalkunnskapen til oss sivilsamfunnsorganisasjoner uvurderlig. Ønske om bidrag fra næringslivet er stort, og Norad har hatt tilskuddsordninger for støtte til strategiske samarbeid og næringsutvikling. Det er en spennende utvikling hvor Norads går bort fra tradisjonell finansiering av bistandsarbeid til å initiere til en felles innsats for strategiske og langsiktige investeringer i nye markeder.

Ønsker du å delta i vårt næringslivnettverk? Vi har ca fire nettverksmøter i året der vi deler erfaringer og faglig innhold. Send en epost til Charlotte på charlotte@innsamlingsradet.no.